juli 2011

En manns krig.

Hva sier man liksom...?

"Unnskyld?" "Kondolerer?" "Jeg er lei meg?" "Tenker på alle som har mistet noen?"

Jeg tror igrunn ingenting er usagt når det kommer til det grufulle som skjedde på Utøya. Jeg leser bloggene til de som var der, som beskriver i detaljer hva som skjedde. Det kjennes plutselig litt godt at internett og sosiale medier gjør at at alle får et sterkt innblikk i det som har skjedd. For det er viktig. Ikke bare for oss som ikke var der, men ihvertfall for de som trenger å snakke/skrive om det.

Selv satt Kristoffer og jeg i bilen på vei til Sverige, og siden mobiltelefonen til Kristoffer var tom for strøm ble vi "nødt" til å høre på svensk radio. Det tok bare tre sekunder før vi oppfattet hva som ble sagt. "Bombe i Oslo, flere kan være drept."

Noen sekunder etter logget jeg meg inn på det ekstremt dyre mobildata-nettverket og fikk siste oppdateringer fra facebook. (Det er nemlig slik at jeg har mange journalister på face/twitter, så jeg ble matet med info via dem.)

Kristoffer og jeg rusler ned til det som skulle være en kjempe hyggelig 30 årsfest, med en litt rar bismak i munnen. Fy fasan, vi går jo forbi regjeringskvartalet hver eneste dag, noenganger flere ganger om dagen!

Så ser jeg ei venninne fra NRK oppdatere. "Skyting på Utøya". I de 30 sekundene som har gått var jeg helt ovebevist om terror. Al Quaida. Men når det blir skutt vilt på Utøya, så går det opp for meg at dette ikke kan være den type terror vi har sett skje tidligere. "Er det pøbelstreker?", tenkte jeg.

Da jeg gikk å la meg den kvelden var det 10 stk som var meldt drept. Da jeg våknet var tallet 90.  ABB var blitt massemorder. Og det var nøye planlagt og han viste ingen anger.

For en jævla absurd krig vi plutselig facet. Vi kan ikke skylde på omsorgssvikt, vi kan ikke skylde på "han visste ikke bedre", vi kan ikke skylde på rus, vi kan ikke engang skylde på at massemorderen hadde noe imot akkurat disse ungdommene. (ref. ABB; "Det er en grusom ting å gjøre, men det måtte gjøres".) Dette er rett og slett en krig ABB valgte å ta helt alene, og med INGEN på hans side.

Dette er bare totalt unødvendig og forferdelig grusomt.

Mamma - ta godt vare på ungdommene der oppe i himmelen!

Alle mine tanker går til de som har mistet noen. "Gråt ikke over at de er døde, gled deg over at de har levd".

 

LV

 

Publisert: 30.07.2011 - kl.12:08 // Kategori: Mobilblogg // Kommentarer: // 3 kommentarer // Permalenke // Tips en venn

VELKOMMEN

Line Victoria Husby - supporterfrue.no

Da Line Victoria spurte Torben hvorfor han fremdeles var ungkar i en alder av 33 svarte han at det var fordi han ikke fant noe kjæresteemne som holdt ut med hans kjærlighet til Liverpool FC. Line Victoria elsker en utfordring og forelsket seg hodestups i Langesundsgutten med YNWA-tatovering på hele underarmen og sesongkort på Anfield. Line Victoria har aldri hatt noen interesse for fotball whatsoever. Line Victoria var den som ble valgt sist på lag i gymtimene og var et eget handicap på lagene hun endte på. Torben derimot har alltid vært gymnastisk anlagt, med både håndball, fotball og korpsmarsjering på den sportslige CV`n. Dette er en blogg om det uglamorøse livet som supporterfrue. Du finner ingen svar på verdensproblemer her. Presse/Kontakt: linvichus@gmail.com

- Legg meg gjerne til som venn!

widgets

Kategorier

Arkiv

hits