august 2015

Handy(wo)man.

Hei fintfolk!

Jeg har tidligere ofte blitt konfrontert med at jeg har så kort lunte. Lunta mi er ikke bare kort, den er kjempetynn og syykt lettantennelig i tillegg. Men så går det som regel over veldig kjapt også da! Heldigvis har jeg fått meg en kjæreste med så lang lunte at flammen ikke engang rekker å nå eksplosivene før den har dødd ut. MEN. Det er alltid et "MEN". Det finnes unntak.

Vi har et kjempeproblem med å samarbeide om "byggeprosjekter". Og med det menes flatpakkede saker fra IKEA eller ting som må settes sammen fra Biltema. Fra dag 1 vi flyttet sammen så innså vi allerede da at vi faktisk ikke kan samarbeide om slike ting, i det hele tatt. I DET HELE TATT!

Jeg er ganske overbevisende. Jeg er sta og jeg er litt "know it all" når det kommer til ting som trenger verktøy. Det er også slik at jeg eier verdens største (i flertall) verktøykasser. Jeg har alt fra et laser-vater til diamantkutteskive. Jeg har tre slipemaskiner og en hjørnekutter til listverk. Jeg har måleapparat til elektriske installasjoner, jeg har en sementblander og jeg har en dampmaskin til å flerre av tapet. Dette arsenalet av mordvåpen...ehh...jeg mener verktøy har jeg fordelt i boden, garasjen, og på vaskerommet. Bare verktøykassa på vaskerommet er større enn hva folk flest har spart seg opp i løpet av et liv som selvdreven bonde med flere tusen kvm bygningsmasse. Anyway. Torbinator har bidratt med denne:

 

IMG_2129

 

Før du spør deg selv hva dette er, så kan jeg fortelle deg at det høyst sannsynlig er noe verktøy som har fulgt med noe han har kjøpt. For det er et slags umbraco-sett (en slags skrutrekker) jeg aldri har klart å bruke på noe av det jeg har.

Og det er jo da jeg må ta litt ansvar. Når IKEA-møblene eller gassgrillen eller lampa skal kobles til med sukkerbit og elektrikertape. (Elektrikertape som forøvrig svigermor har forært meg!) Men mannfolk er dessverre mannfolk.

Selv om jeg med min imponerende samling med verktøy, må krangle meg til å få lov til å bidra i prosjekter hjemme. Derfor har jeg valgt å gjøre de største prosjektene i smug. Alene. Langt unna mannfolkets tilbakestående innstilling til hvordan ting skal fikses i heimen.

Jeg har mekket lamper, skrudd sammen kommoder, bord og stoler i smug. Vel, den ene stolen har Torben få skru sammen selv, rett og slett for å sitte i kroken av sofaen og nyte tålmodigheten hans settes på prøve uten at jeg blander meg inn. Og da snakker vi om en stol som kom i to (2!) deler.

Tilogmed bytting av lyspærer har vært et samarbeidsprosjekt som har satt kjærligheten og samboerskapet på prøve. Opptill 100 ganger har jeg funnet en vaklende stol midt i stua/badet/gangen med en demontert downlight i deler på gulvet. Og en mann som sitter å murrer i takt med marsvina våre i en krok mens han banker huet i veggen.

Nå skal ikke jeg løpe rundt å si at alle mine prosjekter hjemme har vært spesielt veltenkte/gjennomførte eller i det hele spesielt smarte. Det finnes nok av beviser på at det ikke er slik. Blandt annet fant jeg ut at å spraylakkere i hagen på en flat stein var en dårlig idè:

IMG_2130

 

Kommoden vår har fått skruehodene veeeldig synlig.  Faktisk så synlig at man skulle tro hele planken under topp-platen var satt feil vei?!

IMG_2132

 

Uppsidæisi!

Også var det elektrikerevnene mine da. Da jeg fant ut at stikkontakten jeg skulle plugge i ikke hadde jording - så da ble det sukkerbit-kobler og elektikerteip i "skjøtene":

IMG_2134

 

 

...og så skulle man kanskje trodd jeg jeg lærer fra gang til gang, hver gang jeg gjør feil? Neiiiida... Se nøye på flekken midt på asfalten utenfor garasjeporten vår. Det var i oktober 2013 at jeg fikk en lys idè om å spraylakkere et par lysestaker....:

IMG_2131

Etter snøfall, asfaltkosting i mai og biler som har kjørt tusentals gager frem og tilbake over flekken begynner den omsider å slites bort. Og lysestakene? De havna i søpla.

 

//Supporterfrue, Line Victoria Husby

Publisert: 01.08.2015 - kl.12:30 // Kategori: Mobilblogg // Kommentarer: 0 kommentarer // Permalenke // Tips en venn

VELKOMMEN

Line Victoria Husby - supporterfrue.no

Da Line Victoria spurte Torben hvorfor han fremdeles var ungkar i en alder av 33 svarte han at det var fordi han ikke fant noe kjæresteemne som holdt ut med hans kjærlighet til Liverpool FC. Line Victoria elsker en utfordring og forelsket seg hodestups i Langesundsgutten med YNWA-tatovering på hele underarmen og sesongkort på Anfield. Line Victoria har aldri hatt noen interesse for fotball whatsoever. Line Victoria var den som ble valgt sist på lag i gymtimene og var et eget handicap på lagene hun endte på. Torben derimot har alltid vært gymnastisk anlagt, med både håndball, fotball og korpsmarsjering på den sportslige CV`n. Dette er en blogg om det uglamorøse livet som supporterfrue. Du finner ingen svar på verdensproblemer her. Presse/Kontakt: linvichus@gmail.com

- Legg meg gjerne til som venn!

widgets

Kategorier

Arkiv

hits